Norgesavisen

Organ for mental, sosial og økonomisk nyorientering

Nr. 5

20.mars 2000

65. Årgang

VÅRT MÅL: Et fritt, levende, selvvirksomt samfunn. VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk. VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen
MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å oppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn. Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevissheten. Ned med partipolitikken og klassekampen. Frem med det frie, levende, selvvirksomme samfunn

 

 


STOFF TIL SAMFUNNSLIV

Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Alt som ønskes brukt i Samfunnsliv sendes enten Dag Ove Johansen (Venset, 8200 Fauske) eller Anders Ryste (6150 Ørsta)


Forståelsen av oss selv og av vår mentale skapelse

Bertram D. Brochmann (fra Bibelen og naturvitenskapen)

 (forts. fra nr. 4)

fra BDB’s "Bibelen og
Naturvitenskapen"

Det var engang gartneren gikk i sin hage og gledet seg over det yrende liv, over de mange blomster og praktfulle planter og frukter han hadde fått frem. Han så på alle dyrene som boltret seg i solskinnet, og han hørte på fuglesangen. Han så de blomsterrike marker og alle de busker og planter og trær som bugnet av modne frukter. Han så at det altsammen var godt. Men han syntes at der ennå manglet noe. Det kunne bli mer fullkomment. "Her trenges assistenter som kan tenke selv", sa han.

De flittige maur og de travle bier bygget hver sommer sine hjem som de skulle, og han gledet seg over deres flid og arbeidsglede, "Men her mangler noen høyere former, som kan gå videre på egen hånd", tenkte han. Og alt det som han tenkte ble til virkelighet, ti tanken skaper. Alt har sine røtter i tanken, og alt som tenkes lever allerede, eller er allerede i sin vorden.

"Her mangler noen vesener som kan tenke likesom jeg selv og føle som jeg selv", sa han. Og alt som han sa, ble. Ti ordet var hans egentlige verktøy. Ved hans ord var alle ting blitt til. Og intet av det som var i hagen var blitt til, om ikke gartneren hadde tenkt og talt – sett og hørt.

"Mon han som dannede øret ikke selv kunne høre, mon han som dannede øyet ikke selv skulle se".

Men der var kanskje en risiko ved å gå videre i utviklingen enn til dyrenes instinkt? En fri og selvstendig tanke var nødvendig, hvis der skulle kunne skapes videre og gripes videre inn i selvstendige vesener. Men var der ikke en viss risiko forbundet med dette? Den frie tanke kunne ville løsrive seg fra gartneren og hans planer, hans utvalg, og krysse hans vilje, desorientere seg og misbruke og forstyrre det store kulturprogram og kanskje hindre eller forsinke dets utførelse.

Hittil hadde det vært slik at alt hva gartneren hadde frembrakt, skyldtes hans egen iboende, skapende tanke. Hittil hadde han vært alene om å si: "Kom", så kom det – og "Bliv", så ble det. Det var ikke ved trolldom eller trylleformler det hele var blitt til, men den skapende, dynamiske tanke i ham selv hadde tatt all naturens dynamikk i bruk og alt var vakkert og godt, fordi gartneren nøyaktig visste hva der bodde i det materiale som han hadde utviklet og foreldet. Enhver gartner står jo "over" naturen. Men hvis han nå ville skape vesener i sitt eget bilde, hvorledes ville det da gå?Var det sikkert at alle disse vesener som i så fall skulle vekkes til bevissthet, ville kunne være seg sine egne skapertanker mektige, så de ikke for vill i sine tanker og ufrivillig og ubevisst kom til å skape kaos i den store hage? Kunne det ikke tenkes at den selvvirksomme og allmektige tanke – iallfall til å begynne med – ble et billig bytte for frykt f.eks.? Og hva ville ikke frykten kunne få tankene til å skape? Det ville iallfall måtte gå lang tid før de nye vesener forsto seg selv og sine omgivelser og ble fullt fortrolig med seg selv.

Hittil hadde gartneren så å si vært en "Gud" for sine planter og dyr. Men det gjorde ingen ting om plantene og dyrene opplevde de merkeligste ting, så lenge de ingen bevisst refleksjon hadde. Men skulle gartneren selv bli et tre som tok bolig blant trærne, ville ikke da de andre trærne bli misunnelige og mistenksomme og misforstå og mistyde, og ville ikke da refleksjonslivet bli den største fare og fristelse for alle de levende vesener som sikkert trengte meget lang tid for å lære seg selv å kjenne?Vi vet det ikke. Men vi kan tenke oss den mulighet at gartneren hadde visse betenkeligheter når han som kom ovenfra og visste alt på forhånd, begynte å gi seg til kjenne blant alt det som var vokset nedenfra. At riskoen var tilstede var klart. Men kanskje fantes der midler imot denne?

Det så iallfall ut – og det ser faktisk ennå slik ut – som om de mål og muligheter som denne "gartneren" satte seg, var så store og forjettede og herlige at de måtte nåes uansett hvor stor pris der måtte betales. Sjansen ble så uendelig i all evighet at enhver risiko i tilblivelsesperioden ble for intet å regne. "Gartneren" lot det stå til. Livet forlenget seg selv.

Gi deg selv god tid til å fordype deg litt i den risiko og sjanse som foreligger hvis du som "gartner" og "livskunstner" kunne løse dyret og planten fra deres begrensning. Når de alle nedarvete primitive instinkter etterhånden skulle kunne forlenge seg selv til selvstendige refleksjoner.

Hva ville da skje?Hva kan vi lett tenke oss da måtte skje? Jeg tror ingen tankeøvelser er mer nyttige enn nettopp disse.

Var den frie tanke først kommet, hadde du først vekket instinktet til selvstendig refleksjon, og således løst det fra sin begrensning, så kunne det jo tenkes at der ville oppstå ufred, disharmoni og uøkonomi i hagen? Det kunne bli farlig å la halvvåkne vesener spise av kunnskapens tre?

Ble der først vekket bevissthet i den store hage – eller kall det Vingården? – så kom denne bevissthet ikke bare til de modne og orienteringsdyktige. Det ble kanskje ikke mulig å begrense bevisstheten til dem der svarte på livskallet og livsviljen. Blinde høner kunne også finne et korn. De mange som ikke egentlig svarte til gartnerens idealer, ville også få et ord med.

Ville ikke disse da bringe forstyrrelse, mislyd og motstand og skape et farlig leven i hagen?

Jo, sikkert ville der bli et svare leven og mange forstyrrelser. Men kanskje ble det først da mulig å skape det fullkomne. Kanskje var tvilen, fornektelsen, villfarelsen, "synden" og hva det altsammen heter, nettopp den motstand eller "motbevegelse" som hører den store bevegelse eller skapelse til. Ingen bevissthet kunne bli ferdig med 100% selvorienteringsevne med en gang, som ved et trylleslag. Et menneskebarn lever ofte et langt liv uten engang å drive det til 10% bevissthet. – Eller hva slags bevissthetsliv skulle menneskene ha tilegnet seg, om ikke nettopp det som av seg selv ble til gjennom smerte, savn, motgang, villfarelser og skuffelser?

Sannlig sier jeg Eder at skjøger og toldere har større muligheter enn I som kjøper Eders åndelige utstyr ferdig på skoler og får det ferdig servert og tilmålt i åndelige restauranter, eller som nøyer Eder med åndelig dusinvare som er massefabrikert på fakultetene. Lykkelig er de sagtmodige og stillferdige som tenker seg godt om og ydmykt betrakter motgang som medgang. For hva gagner det et menneske om han lever og spiser godt hele sitt liv, men går glipp av livets edelsten, eller som dårer nøyer seg med de rasjonerte smuler og surrogater i kirker og sekter? Salig er den som hungrer etter mer bevissthet og mer livslys, og salig er den hvis rettferdighetslengsel er større enn hos den hvis hele liv ble en sammenhengende kamp for utvidet livserkjennelse og voksende selverkjennelse. Alene den bevissthet som er tilkjempet i motstand og oppleves som seier over det foregående, har virkelig verdi og nettopp dette visste den gartner som det her er tale om. Derfor måtte ikke skapelsen foregå ved trolldom og magi, men ved en ubestikkelig og urokkelig skapelse på virkelighetens grunn.

Tror du kanskje ikke at gartneren var seg selv bevisst at det var farlig å levere fra seg sitt skaperverktøy, tanken – ordet – til sine planter og dyr? Tror du at han som dannet øyet ikke kunne se, eller at han som dannet tanken ikke selv kunne tenke? Du dåre – hva mon du tenker på?

Det var altså ikke til å unngå at misforståelser og "velmente" feiltagelser ville oppstå. Det var farlig å levere fra seg det store skaperverktøy, tanken og ordet, til skapningen selv.

Tro derfor ikke at ikke gartneren beregnet hva han gjorde. Eller at han ikke forutså den risiko, den "pris" som måtte betales før den til refleksjon og bevissthet vekkede skapning rakk frem til moden orienteringssans og lyst og vilje til å tjene hans kulturer og svare på hans kallelser?

Det var klart at der ville oppstå to slags mentalitet så snart refleksjonslivet satte inn på "egne ben". Tvilens, vantroens, overtroens, fryktens og uvillighetens mentalitet på den ene side og troens, tillitens og villighetens mentalitet på den annen side.

Den store treghet ville gjøre seg gjeldende og virke som bremse på utviklingens mange "hjul". Den åndelige dovenskap og mentale likegyldighet ville komme frem på livets store, dramatiske scene samtidig med det servilt krypende, klagende og jamrende. Men også det mentalt perfekte ville vise seg som lysende genier med tro, mot og skaperglede. Hvis der før var foregått et naturlig utvalg mellom de få som svarte på livets kallelse og de mange som var budne til fest uten å ta imot innbydelsen, så ville dette utvalg fortsette, kanskje ennå mer konsekvent enn før. Hvorledes? Skulle gartneren gå omkring og sortere dem allesammen?

Nei. De sorterte alle seg selv. Alle plasserte seg selv i og med den store selvvirksomhet som nå også kom til å gjøre seg gjeldende i åndslivet. Gartneren dømte dem ikke mer. Heretter hadde de selv allesammen den ånd som plasserte dem og dømte dem, enten til seier eller til undergang. Skapningen hadde delvis selv overtatt ansvaret og sin egen skjebne da den hadde fått utlånt den slvstendige, selvskapende tanke og det levende, allmektige ord.

Fra nå av begynte det mektige livsdrama i den store hage. Ti nå hadde bevegelsesfriheten ikke bare fått vinger til å fly i luften, men refleksjonslivet hadde fått fantasiens vinger til å skape virkelighet og til å jage fantomer, til å bygge luftkasteller og mektige Babelstårn. Illusjonene ble født til verden og livsløgnen var blitt til derved at tankene og ordene fôr omkring uten kontroll mellom menneskene.

Og gartneren sa til livsløgnen: "Hvor kommer du fra?" Men livsløgnen svarte gartneren og sa:"Jeg kom til verden da ord og tanker begynte å fare omkring mellom dine skapninger." (Jfr. Job. 1,7 og 2,2.)

Ja, der finnes endog vesener i den store hage som forsikret at gartneren siden skulle ha "angret" på at han hadde vekket bevissthetsliv i skapningen. Om gartneren virkelig angret, eller om det bare var skapningen selv som reagerte riktig på seg selv, får her stå hen. Det vet vi ikke, men det er ikke sannsylig at gartneren ikke på forhånd skulle ha beregnet alle omkostninger.

(forts i nr. 6-2000)


STJERNEMINIATYR

Svein O. Hauffen

Naturens diktkunst kan du se,

når vann fortettes og blir sne.

Den rimer snehvitt overalt,

hvor vann i kuldens felt har falt.

Det er den hvite poesi

i vinterlandskap som vil bli

lyrisk fornemmet i det fri’,

med snekrystallers symmetri.

Hør – snekrystallets formsprog-tale,

det hvisker: "Se – jeg er unik,

du finner ingen som er slik".

Hvem så to snekrystall – helt like?

Nyskapt blir alt i Herrens rike.

Og ved hans skaperfantasi

fremtoner livets poesi.

Kan sneens dikt vel skjule dét

som seende vil kunne se?

At snekrystallets form-idé

er stjerneminiatyr – i sne –


Prostitusjon

DOJ

 

Gjennom lang tid nå har det vært debatt omkring den russiske prostitusjonen i Finnmark. Russiske kvinner kommer med busser fra Murmansk for å tjene penger til livets opphold i en tung russisk hverdag. Alle samfunn til alle tider har opplevd denne formen for virksomhet, noen kaller det faktisk verdens eldste yrke.

Men den moralske dommen over disse kvinnene har vært nådeløs fra mange hold. I de fleste tilfeller har dette vært kvinneskjebner som har stått uten andre muligheter til å overleve og derfor har måttet selge kroppen til sex-hungrige menn verden over. Idag kobles det også opp mot behovet for å skaffe penger til narkotika.

Denne fordømmelsen av enkeltskjebner og privatpersoner for moralske utskeielser er noe som har fulgt prostitusjonen gjennom alle tider. Mange ganger har fordømmelsen vært hardest fra dem som selv har hatt "svin" på skogen.

Men å kaste stein på disse kvinnene fikk et klart svar alt på Jesu tid. Han forhindret en slik henrettelse fra moralistenes side.

Langt verre enn denne prostitusjonen blant enkeltmennesker er den offenlige prostitusjon i det politiske liv gjennom århundrene. Folk i maktposisjoner har sviktet sine egne standpunkter og holdninger ved å selge dem for å få mer makt i det hierarkiske systemet, det systemet som kan vise til flere tilfeller av offentlig prostitusjon enn noe annet.

Denne åndelige prostitusjonen er langt verre en den fysiske, fordi den får langt alvorligere konsekvenser for folk og samfunn.


Prosjektforslag: Åndsavisa Samfunnsliv

Ove Nielsen

 

Hermed kommer vi tilbake til forslaget og Samfunnslivs positive oppfølging.

Poenget er at Samfunnsliv markerer seg som viktig verktøy for de åndskrefter som åpenbart ønsker Skandinavia som "Hovedkvarter og Sentrum" for verdens bevissthets-bevegelser. Motto:Tenn igjen Lyset fra Norden, som brente og lyste så kraftig på 1800-tallet med opplysning, utdannelse, folkehøgskoler, ulåste dører og framtidstro! Det ble teknologiens og mannens århundre!

1900-tallet ble som kjent den villfarne likestillingens og kvinnefrigjøringens århundre. Med to verdenskriger og over 200 andre kriger og konflikt er og Norden som verdensleder i ungdomsselvmord, innbrudd og ran, herioin-død og fylledrap med bil! Kondolerer med dagen… hvorfor er dere så tause, Kvinnefront og Rødstrømper?

Samfunnslivs styrke er at avisen har funnet sin form og utkommer 2 ganger i måneden. Sort/hvit med grønn signalfarge er grei avisdrakt. La ingen jyplinger og selvdyrkende klossmajorer få tukle med den! Men som foreslått bør avisen kunne tilby sider eller fora til grupperinger som sliter med for dårlig medlemskontakt fordi medlemsbladet utkommer bare seks eller fire ganger i året.

Konkrete forslag: Appellen til barn og ungdom gjentas, men Barnas Samfunnsliv endres til Barnas Forum, som en fast side i Åndsavisa Samfunnsliv. Analogt tilbys: Pensjonistenes forum, Ensliges forum (enormt marked), Vegetarenes forum (stort nordisk marked), Idrettens forum (konkuransefri kroppsglede), Realøkonomenes forum (LETS, Alternativ økonomi), Lærernes forum (Alternativ pedagogikk) osv. osv. kan andre ideelle grupperinger også søke om fora i gode, gamle Samfunnliv som foreblir den uforanderlige rammen om de nye hel-, halv- eller kvartsider som utgjør de nye fora, praktisk fleksibelt i ehnhold til medlemmenes skrivelyst. Betingelsene må selvsagt bli, at hver gruppering sender sine ferdig-redigerte sider til trykkeriet så Samfunnslivs redaksjon belastes minst mulig. Når avisen blir nordisk attraktiv og "gullkantet" åpnes det imidlertid også for en helt annen økonomi som tillater større personale.

Dette foreslås trykket i Samfunnsliv for vurdering av de respektive grupperinger. Igjen rettighetsstemples opplegget ved undertegnede, slik at alle rettigheter stilles til rådighet for Stiftelsen Samfunnsliv.


Mennesket og universet

Anders Ryste

Universet er sjølvverksamt, skapande og æveleg veksande, sa Einstein. Planetar fødest. Planetar døyr. Slik også med soler og månar. Liv i universet, finst det? Finn ein vatn eller "kjemien" for vatn på planetar som vitskapsmennene i dag kan granske ved hjelp av dei moderne sondane sine. Slike som blir sende ut frå jorda på oppdagings- og granskingsferd kan gje meldingar attende, ja så har ein løyst gåta om liv i Universet. For alle livsopphav er vatnet!!!

På jorda finst mange øydemarker. Den store Gobi-øydemarka i Aust, er blitt interessant å studere. Årsaka er at planetane sine overflater er øydemark, livlause berg og steinlag, plent som øydemarkene på jorda. Dette er vitskapsmennene blitt samde om, er tilfelle. Så maktar ein å finne "kjemien" for vassdropen i øydemarka på jorda, så har ein samstundes svaret på spørsmålet om begynnande eller døyande liv ute i rømda.

Planetar som er døde, dei har overflater av øydemark, men gjennom kikkertane av i dag kan vitskapen både sjå og teikne stivna far etter rennande elvar. Og i dei oppturka steinlaga kan ein t.d. finne saltstein og saltet ber bod om ei byrjing til vatn. Ein treng altså ikkje søkje ut i rømda for å finne opphavet til vatn. Det let seg altså gjere å finne byrjinga til liv der ute ved å søkje i sanden her heime. Søk innover i dykk sjølve, så skal de få svar på alt de spør om, sa åndslivets ævelege meister. Universet skal også vere gitt menneska som tumleplass. Straks menneska lærer å søkje innover i "stoffet" og ikkje utover i det blå, og slik gjere tenkemåten nyskapt i eit søkjande menneskebehov her på jorda, vil eit verkeleg nytt millennium stige fram.

Likevel, allereie i mars skal ein ny sonde freiste å lande på Mars. Lukkast landinga, kan granskinga på jorda og i himmelen haldast saman, og nye perspektiv for livet mellom menneska opnar seg.

Alle kyrkjetårn og mosketårn peikar oppover, men no i ei onnor meining enn som religionane hadde tenkt.


Samfunnsliv v/DOJ

Helene Christoffersen

 

 

En førstesideartikkel 20. februar. Den avsluttes med opplysning om at Karl Marx har vært inne på tanken om et samfunnssammenbrudd! Det gjelder jenvlig for et diktatur!

I et demokrati kan vi ikke vifte med et samfunnskaos, som om det skulle være forløsningen! Det smaker av folkefiende. Hva yter vi selv for, som takk, for at vi har fred i landet, mat til å mette oss med, ja vi vet det selv, om alle de goder vi har. Det er ikke noe "rundt oss" som skal løftes, men vi selv som skal løfte videre!Ja det skal visst være viktig å løfte i flokk! Men se det. Det skal være betinget av at "bare vi, bare vi, hadde kjærlikhet nok"Det skorter det på"!

PS:Ikke sant, Johansen?Det mangler oss kjærlighet. Men den er nær!!


Det besværlige og forvirrede begrepet Demokrati

Rolf Høstmark

Altså, en "styreform" hvor borgerne i fellesskap ordnet sine egne og deres felles interesser. Vi regner vel bystaten Aten i oldtiden for demokratiets vugge. Borgerne hadde jo virkelig felles interesser: forsvar av bygrensene (etter hvert med leiesoldater), bygging av krigs- og eskortefar-tøyer til beskyttelse av handelsflåten og utvidelse og sikring av kolonier, bygging av seilings og navigasjons-båter og fyrtårn – og selvsagt nedkjempelse av konkurrenter og erobring av slaver – staten var utenkelig uten slaver. Alle frie borgere møttes på Agora – torvet, for å gi tilkjenne meninger og behov. Og til å iverksette beslutninger, et råd. Kvinner ble antatt å være mer opptatt av klær, smykker, parfyme og slaver, men det var dem som opptrådte på Agoraet.

Det karakteristiske var at hver frie (!) borger kunne opptre og være medbeslutningsdyktig. Men merk: forholdene var spesielle: staten, demokratiet hvilte på hær og flåte, penger og slaver. Systemet hadde mange trekk fra diktaturet: slaver, krig for kolonier og støttepunkter, opprettholdelse av myndighet.

Så folkeførere, filosofer og ledere har tatt det de hadde bruk for her og kaldt det demokrati. Begrepet skulle jo bety at folket, borgerne, nasjonen styrte seg selv, aldeles ikke at folket skulle utpeke styrere, som skulle ha lovgivende og utøvende myndighet. Dette åpnet jo veien for egocentrikere og – psykopater. Det ble altså aldri noe demokrati, ikke i noen form – men et "troll" = et mange hodet diktatur!Og for sikkerhets skyld, for ytterligere å demokratisere folket, innførte den "lille sprelske" (les: Fanden), innført omveien over PARTIER, meningsfellesskaper. Dette fenomenet er gammelt, men opptrer her i en slags ny forkledning. Her i landet var det et vittig hode som døpte det "Vestlandsfanden", fordi det særlig utgikk derfra. Det var dette som i 1906 felte Chr. Michelsen.

Vel, det har utmerket seg adskillige ganger senere også. Ibsen kalte det, meget treffende "Den kompakte Majoritet", så unngikk han "et stygt ord".

Adgangen til partidannelse er ikke hjemlet i noen norsk lov, men ikke direkte forbudt heller – dessverre!! Og – det som ikke kan rammes av noen lov er som bekjent tillatt – ja slik er det. Men, ser vi nøye i Grunnloven av 1814, så er det neppe tillatt, i alle fall "ikke anbefalelsesverdig". Vel- Grunnloven er satt til side her som på så mange andre områder. Vennligst tenk over det.

Og partiene ha tilranet seg retten til å nominere de personer som "den gemene hop" kan stemme på, for ex. til Stortinget. Skal man oppnå noen form for innflytelse man være partimedlem, gå inn for programmet og vise at man ikke er noen Judas. Her er ikke snakk om vidsynhet, solid erfaring eller clairvoyans, bare programtroskap. Resultatene viser seg tydelig, ledertalentene skyr partier, politikk og politikere og – klarsynte blir omhyggelig stengt ute. Og her hjelper ikke noen form for "Verdikommisjon"!

Partipamper og politikere har innbilt folket, nasjonen at den som ikke avgir stemme, eller ikke stemmer på det parti som kan få en representantgruppe i kommune, fylke eller Storting, de er ikke med i beslutningsprosessene! Ingen løgn kan vel være grovere og fetere!

"Pampene" vet utmerket godt at borgere, folket, nasjonen er stemmekveget som handler som de blir manipulert til. Hva de ikke er klar over er at de selv er egocentrikere og – psykopater som rått og ukontrollert bruker sin suggerende evne, medfødt eller tillært, til å dirigere en suggestibel masse. Nasjonen er nå suggerert så kraftig og fra så mange hold, at den er frustrert og forvirret og reagerer og handler stort sett i blinde. Vi er noen få som ser helt tydelig hvordan barn, kvinner og menn flykter, forsøker å komme unna ved å bli syke – da blir de på en måte, tatt hånd om, vist noe oppmerksomhet. Alle burde da kunne se at leger er overarbeidet, sykehusene har ventekøer, uhyggelig mange trenger psykisk hjelp. Vi har stor mangel på pleiepersonale og alt for mange er avhengige av tranquiliser (beroligende medisiner). Legg til i billedet narkotikamisbruk og misbruk, kriminlitet, incest, pedofili, voldtekt og voldsbruk for å få billedet fullstendig. Videre – forferdelig – nasjonen suggeres til ikke å se dette. Så kan vi jo spørre: "Var forholdene noe verre i de kulturer som er forsvunnet? Var forholdene noe verre i Bibelens Sodoma?"

Jeg hører innvendingen:"Det er verre andre steder i verden, der er det krig, folkemord, hungers-nød, barnesoldater, korrupsjon!" Som om det skulle kunne frikjenne oss fordi om det er verre andre steder! – Skal vi måtte få det like ille for at noen skal se og reagere? Jeg spør!

Det er som om "pampene", politikerne, psykopatene, har trykket til sitt bryst og akseptert kirkens – kleresiets gamle forkynnelse og dogme; det kan være rimelig at du kan ha det ille, urimelig, vanskjelig her på jorden. Tro på den gud vi preker om, så får du en engleaktig tilstand når den lidelsesvei endelig tar slutt og du er død!! Ja da, på mange områder passer kirkens lære utmerket i statens kram. Tenk bare på "… Vår egen makt er lite værd…", "Hva du ikke kan unngå skal du tåle modig (ydmyk!)…" "Den Herren skjenker embete, skjenker han også forstand!" – Ja, hvor mange "embetfolk" har nå fått sin bestilling fra noen himmelsk herre? Jeg vil heller tro at de har fått den av partipamper eller politikkbosser, fordi deres synspunkter så presis faller samman med partiprogram og offisiell politikk. Nei, den "Herre" som utnevner dem passer omhyggelig på at de aldri er vidsynte, klarsynte eller handlekraftige og selvsagt aldri clairvoyante! Nå bare rolig – et slikt menneske vil aldri søke slikt selskap!

Slik halter staten rolig videre holdt oppe av stemmekveg, suggert til forvirring, likegyldighet og sykdom. Mennesker – sunne på kropp og sjel, ville aldri finne seg i slike tilstander som hersker i vår siviliserte, kristne nasjon, derfor er da også helse og sunnhet suggert bort. Leger og psykiatere som skulle gjøre folk friske, har ingen kriterier for psykisk og somatisk sunnhet! De har simpelten aldri sett eller opplevet et slikt menneske. Så – i demokratiets navn har de da senket kravet (på helse) til det absolutte lavmål! Sic!

Men tilbake til kirken – kleresiet. Den (de) lærte at alle mennesker er like for Gud. Godt og vel! Så måtte det jo følge av dette at alle var like for hverandre, som f. ex. min mening/oppfatning er like god, like verdifull som din. Altså det kristne demokrati. Legg så til kirkens; "Det er ingen øvrighet uten den fra Gud". Godt og vel. Dessverre alt for fristende, alt for lett å bytte om slik: "Øvrigheten, statens så vel som krikens er av gud". Begge istitusjoner er jo hellig overbevisst om at menneskene lede, styres. Igjen seier til egocentrikere og psykopaten, likt representert i de to leirene: det er jo dem som skal styre: etter forgodtbefinnende, etter konjunkturene, etter partivedtak, etter penefortjenestemuligheter, etter smittsomme mentale "fluer" (innfall). Ja – disse behersker suggesjonens teknikk – og – vi er suggestible – derfor svake og hjelpeløse.

Jo da, DEMOKRATI!

Det var ikke uten grunn at Wildenvey sier i et dikt; "Kirken har bondefanget hele menneskeheten verre enn hva som helst!" og Morten Ringdahls bok; "Kirken (er) kjærlighetens fiende". Jeg behøver ikke legge til noen ord her.

Nei, like det er vi ikke – heldigvis. Rent somatisk, hva kropp, organ, lemmer og funksjoner, er nok mye likt, men tenk på forskjellen i styrke, hurtighet, utholdenhet og – ex. ernæring under forskjellige strøk på kloden. Og ikke minst på sansenes forskjellige styrke og skarphet, for ikke å si: intelligens og klokskap. Det er vel her unødvendig å si, legg merke til, men altså: de initiativaktive, de vidsynte, de fremsynte, de kloke skyr politikk miljøer – disse er for de middelmådige. Legg merke til deres språk: de taler ofte en slurvet dialekt eller ganske vulgært, og alt for ofte vet de ikke forskjell på "å", "og" og på "da" og "når". Ja, Hambro sa engang så riktig; "Politikk er det umuliges kunst!" Se – vi har enorme oljeinntekter. Alliekvel kan vi ikke skaffe den oppvoksende slekt tilstrekkelig dyktige eller tilstrekkelig mange lærere, sunne undervisningsrom, nødvendig undervisningsmateriell eller frihet fra mobbing. Det burde også være lett for enhver å se at vi, les: systemet, skaper sykelighet, direkte sykdom og utilpassethet. Billedet viser en nasjon som i alle fall ikke består av lykkelige menenker, (skriver dette i nov. 1999!). Men vi er solide demokrater. Ja, hva skulle vi ellers være? Og dette "demokrati" "kler" vi nå på omtrent alle nasjone i verden – som gode misjonærer – korstogenes tid er så visst ikke forbi!

Videre – vi mennesker er også utstyrt med fem sensitive eller psykiske sanser/evner. Disse har vi aldri lært om fra kirkens side og vi lærer heller ikke om dem i statens skoler. Disse sansene er langt mindre påvirkelige, langt mindre suggerende enn de somatiske – legemlige. Derfor så meget farligere for den som trenger å avlede, påvirke, herske og dirigere.

De sensitive/psykiske sansene – evner er som de somatiske og er absolutt likeverdige! Men – la meg allikevel trekke oppmerksomheten mot den clairvoynte og den clairaudiante, for hos enkelte av dem som har disse medfødt, eller oppøvet til virkelig styrke, finnes en tilleggsbegavelse; se precognisjonen, se/høre det som ligger inn i fremtiden. Engang i tiden kalte man dem Profeter. Vi har dem nok iblant oss også i dag, men de går naturligvis stille i dørene. La meg bare få nevne noen få, som vi har ganske god viten om – deres liv og syner, høringer; Edgar Cayce, Veronica Leuken, Anton Johansson og Alois Irlmaier. Jo de finnes stadig, men dessverre nå er de mest opptatt med å hjelpe finansbaroner og -haier med gunstige pengeplasseringer. Men – så er de ikke lenger profeter – de tjener ikke sine medmennesker – de tjener pengene.

Kirken har alltid hevdet at bare Gud kjente fremtiden. Men når vi nå har erfart at enkelte medmenensker også kan erkjenne den, disse enten være gudeinnspirerte, eller være en del av Gud. Det stemmer med Mesterens: "Dere er alle guder…". Men – selv om f. ex. mange kvinner (særlig) gjennom alle tider har stolt på sin intusisjon og stadig fått den bekreftet, har verken kirken, staten eller Vitenskapen" tillagt disse sansene/evnene noen som helst erkjennesle – eller sannhetsverdi. La oss nå bare forestille oss hvor meget lidelse folket, nasjonen ville være spart for hvis vi tilla disse sansene/evnene samme verdi som de fem ytre. Refleksjonesevnen ville jo være i bruk på det sensitive området også! Noen medmennesker har tatt evnene i bruk på snevre områder og kan her være til uvurderlig hjelp, f. ex. til å anaslysere frem sykdoms årsaker. Men her kommer vi tilbake til den dypeste grunnårsaken: Det ikke-biologiske Politisk – Pengeøkonomiske Statssytem – ja, vårt demokrati.

Disse sansen/evnene vil en eller annen gang i fremtiden avskaffe demokratiet.

Disse sansene/evnene vil en gang i fremtiden skape Det Frie Selvvirksomme Samfunn.

Ilegemets milliarder av celler er det øyensynlig full kontakt mellom alle! I det Nye Samfunn vil der øyensynlig være like full kontakt mellom alle cellene – menneskene i mellom, slik som det reelle ble uttrykt av Mesteren og som vår store sosiolog Bertram Dybwad Brochmann brukte hele sitt liv i forsøket på å forklare oss det.

Innstrålingen fra Vannmannens kosmiske kraftfelt vil antatt gi oss den nødvendige hjelp til å utfolde dette Guds Riket.

Kanskje vil der også dukke opp en ny Mester også guddommelig inspirert, som synger ut; "Jeg er ikke kommet for å bringe motsetninger (ufred), – samfølelse er jeg kommet for å kaste over Gaia…!"

Det var nok dette den precognitive Johannes SÅ fra Patmos og som er uttrykt slik i NT; "Jeg så en ny himmel og en ny jord og de mest hemmende forhold var borte… "En NY jord etter Polskiftet og – en ny erkjennelse etter aksept av de fem NYE SANSENE/EVNENE.

Og vi opplever jo akkurat nå hvordan "engelen" tømmer sine "skåler" utover jorden. Det er prøvelsens tid – endetiden, slutten på Fiskenes 2160 års epoke, slutten på demokratiet – kulturens tidsalder. Sagt annerledes (Sienkiwecs) og tydeliggjort; "Mars ligger og holder på å dø. Eros kommer til å herske".

Etterskrift

Det er jo ille, når jeg i samtale bruker ordene Gud, guddommelig, Jesus, Mesteren, evangeliene og lignende så smiler man overbærende og jeg ser tankene; "Ja, vel, han har tydd til religionen på sine eldre dager!". Og hvis jeg uttaler at denne Jesus var vitenskaper i psykologi, sosiologi og astrolog, så syns det også på ansiktene; "Ja vel, det rabler nok en del for den aldrende". Og de mener jeg hører hjemme på aldershjem eller på psykiatrisk avdeling. Så nå skal jeg uttale, når noen f. ex. forsikrer at de er "personlige kristne", nei, jeg "jeg er personlig demokrat!". Ja hva vil "man" så si, svare eller tenke? Det er virkelig like absurd.


Åpen brev til kommunelege Bjørn Martin Aasen

Velaug Lie

Kåre Torvholm har i lengre tid og ved flere anledninger forsøkt å offentliggjøre straffbare forhold ved å legge fram dokumenter som avdekker stor svindelvirksomhet, - innenfor fiskeriomsetningen, bankvesen m.m.

Svindelen har pågått i lengre tid. Politikere, den samlede presse og andre maktpersoner kjemper hardt for å legge lokk på skandalen. Avslørerne har tatt mot mange trusler som uten tvil er en klar advarsel for å stoppe offentliggjøring av straffbare handlinger.

Sunnmørsposten hadde et oppslag den 17. januar om at også familien Torvholm på Moldtustranda er drapstruet og Bygdeposten på Vikersund skreiv den 18.januar at truslene stammer fra Justisdepartementet. Dette vitner om at vårt kjære fedreland er styrt av mafiaen. Du og lensmann Roar Skoglund i Herøy og Sande kommune har også gjort en iherdig jobb for å stoppe avsløringene. Og lensmannsbetjent Gjert Abel Nærø som er en ærlig mann, gav sin fulle støtte til Kåre Torvholm. Nærø forsøkte du og Skoglund å stenge inne på sinnssykehus, - (politisk fange identisk lik Arnold Juklerød) – men klarte det ikke!

Men gjennom deres felles maktmisbruk klarte dere å skyve Nærø ut av hans jobb, - skam dere! Og etter at lensmann Roar Skoglund også har vært en trussel for sikkerheten mot andre personer i Herøy, tok HV-fenrik Oddmar Remøy sammen med noen andre sivile, oppdraget med å gi lensmannen beskjed om å forlate distriktet innen 48 timer. Justisdepartementet var på forhånd informert om oppdraget. Departementet hadde ingen invendinger, - bare at lensmannen ikke måtte skades.

Da Remøy oppsøkte lensmannen, protesterte lensmannen mot beskjeden, og tok kontakt med deg over telefonen. Og uten at du verken hadde snakket eller sett Remøy, gikk du god for at fenriken skulle bringes til sinnssykehus. Altså, - atter en politisk fange på helsebudsjettet.

Den påfølgende dag, 12. februar, ringte jeg og spurte hva du mente med å stenge friske mennesker inne på et sinnssykehus? Jeg fikk ikke noe fornuftig svar, men kun "røret i øret!" Dette gav meg samtidig et klart svar på dine grove ulovligheter, og jeg forstod samtidig at mitt spørsmål hadde truffet spikeren midt på hodet. Og søndag 13. februar fikk den politiske fangen Remøy ikke lov å snakke med sine venner på telefonen fra asylet. Jeg tok da atter kontakt for å spørre om det også var du som stod bak disse ulovlighetene?

Beskjeden jeg da fikk var at jeg ikke hadde lov å bry meg om hva en offentlig tjenestemann gjorde, - jeg burde heller oppsøke lege for mine sykelige plager. Den siste kommentaren likte jeg meget godt! Den avslørte klart dine diktatoriske virksomheter. Oppskriften er godt kjent som god gammel Russisk! Dette er en utspekulert måte som diktatorene knebler sine kritikere på. Jeg vil dog få minne deg om at jeg har både lov, rett og plikt til å bry meg om hva en offentlig tjenestemann bedriver, - innbefattet å protestere mot deres ulovligheter.

Etter at fenrik Remøy ble anholdt på sinnssykehuset i mer enn en uke, fikk han lov å forlate asylet faktisk like frisk som da han kom inn!, - og du og lensmann Skoglund er nå anmeldt for frihetsberøvelse.

I rapporten fra sinnssykehuset om fenrik Remøys sinnssykdom sto bl.a. følgende, sitat begynner: "Det framkom altså ikke symptomer som skulle tilsi at pasienten har alvorlig sinnslidelse og som skulle kreve forsøk på psykiatrisk behandling. Pasienten ble ikke oppfattet til å være til fare for seg eller andre. Vedtaket om innleggelse etter § 3 i LPH ble derfor opphevet og pasienten valgte å skrive seg ut", sitat slutt.

Dette er klar tale Aasen, både til deg og dine medhjelpere. Og enda verre er det at du har anvendt § 3 i LPH (1999) – Aasenparagrafen - som ennå ikke er vedtatt satt ut i livet! Du har altså selv vært med på å forme denne frihetsberøvelses-paragrafen gjennom din periode som statssekretær i Arbeiderpartiet.

Nå har vi fått udiskutable bevis på hva paragrafen din skulle benyttes til. Dette er meget alvorlig Bjørn Martin Aasen.

 


Aforistisk

Anders Rystes svar til journalist etter intervju:

Kjære Åsmund H.

Du skriv vakker om meg, men for meg og alle likesinna gjeld det ein ny mentalitet. Personen kjem dermed i bakgrunnen. Dreiv vi rørsle som eit politisk parti framleis, ville Samfunnsliv hatt stort tingartall også i dag. Men idag grunnar vi arbeidet vårt på direkte tale i Nyorienteringa si ånd, for å oppklare vårt sanne samfunn som ein tilstand her på jord, ikkje lenger som ein stad etter døden. Dermed veks rørsla ved at fleire menn og kvinner står fram og forklarar og opplyser om det nye. Og sanneleg etterkvart er vi blitt mange i Skandinavia som har lagt bort politikken og religionen. Istaden forklarar dei om Kristus i samfunnet.

Brochmann blei dømt som landssvikar etter siste krig. Anna var ikkje å vente ettersom dommarane hans enno dømmer etter den gamle og primitive jussen, auge for auge og tann for tann, og ikkje etter den opplyste jussen om å stikke sverdet i slira. Heller kome på talefot med fienden og fremelske freden gjennom den mentale kampmåten.

Fredsmeklarane Lord Owen og Stoltenberg, Jimmy Carter og Terje Rød Larssen idag burde lære noko av Brochmanns mentale kamp mot okkupantane under siste krigen. Då ville strevet lukkast, utan å få blod på hendene.

Helsing a.r.

Dr. Nils Røhnebæk: Brochmann mente at Bibelen og kristendommen ikke bare angikk individet, men i høy grad angikk hele samfunnet. Også i Jesu forkynnelse om Guds rike så han at de dreide seg om helheten i forholdet, ikke bare til Gud, men menneskene imellom.

 

 

Kjære redaksjon!

Nynorsk er for meg et ubeskrevet blad, men håper at jeg ikke har feilet for mye. Og takk for hjelpen! For å få igjen det mangfaldiggjort!

Hilsen Helene


Aforistisk II

Hamsun: Bjørnsons 70-årsdag "Du husket å slå følge i slaget, en egen , en rommelig skikk: Du brukte ei sverdet til stikk. Enn videre så du deg om til den såredes sår, før du gikk".

Lege Arne Duve: De nye holdninger, nye tankebaner og nye redaksjonsmønstre som atomaladeren forlanger – er ikke lette å etablere. Da hadde de forlengst vært et faktum. Enhver må derfor ta opp sine egne fordommer, sine egne sannhetsmerkede villfarelser – sin egen tro på sitt eget mørke, – sin egen fortreffelighet opp til revisjon. Nettopp der hvor det biter som verst ligger de lik vi fører i vår last".

Martin Luther King: Kristus er ordet som ble kjød. Han er evighetens språk, omsatt til verdens ord.

B. Dybwad Brochmann Sos. Tids. 114: "Kopernikus trengte hverken propaganda eller politisk flertall for å bevise jordens sanne plass i universet. Derfor trenger heller ikke Kristus voldsmakt for å bevise eller forklare det levende samfunns plass i universet. Det beviser seg selv. S.T. 126 (50). Angikk denne nye tenkemåte også samfunnet og det kollektive livsproblem?

Ja, både individet og kollektivet.

Hvorfor individet?

Fordi alle samfunn består av individer, må disse først frigjøres før kollektivet kunne frigjøres.

BDB: Altså må dere skape fred først i en liten nasjon, i et folk, i en liten gruppe, og så vil det forplante seg ved eksemplets makt.

B. Dybwad Brochmann Innføring i Logokratiet Bind 2 (s. 329). Det kan ikke nytte å ønske seg tilbake til tiden før den tekniske epoke. Utviklingen går aldri tilbake, liksom en rose aldri vokser baklengs for å bli knopp – Våre fedres kultur må få lov til å blomstre av og falle og den nye gode og sterke slekt vil nok finne en løsning. Og løsningen er mulig i nettopp samme grad som vi gjør oss den uleilighet å utforske vår egen og våre medmenneskers mentalitet. "…" "Spørsmålet er bare hvor langt vi må ned i lidelsen, skuffelsen og oppløsningen før vi formår tilegne oss den nye mentalitet". Men når vår renessansetid kommer, skal da bli et langt register å nevne alle de navn, som var med på å utvide vår horisont. Sannhetens ånd teller enn Ti å løse dagens sosiale og økonomiske problemer er ikke et maktspørsmål, men et spørsmål om ny livsorientering. Vi vil da prøve om vi ved å utforske våre sjelsdrifter kan komme løsningen nærmere. Intet er mer positivt. Den som ikke forstår dette, for han er disse skrifter ikke skrevet (BDB1929) … (s. 356). Hvis massene opplæres til selvkunnskap og selvkontroll gjennom sjelsdriftenes avsløring, så taper alt som heter autoriteter sin makt over massene. Vi blir iallfall til en viss grad selv våre prester, statsmenn og finanseksperter … (s. 361). "Sikkert må den dag komme da vitenskapen erkjenner vårt psykiske øye, især når vi skal studere sjelelære og ikle kroppslære".

Dybad Brochmann: "Jeg har ingenting av meg selv, men alt fra Kristi evangelium. Det gis ikke frelse i noen annen".

Andreas Wernal, Bergen – en tvers igjennom fredens mann fra okkupasjonstiden, ved tortur i Bergen fengsel oppet han ut fra Gestapos vindu og var ikke blant de levende.

"Giv så skal eder Gives. Vår egoisme må gå over til altruisme.

Vil du lykke eine, den forsvinner for alle dine veie.

Vil du lykken bringe,

den kommer til deg på englevinge.

"For å belyse en av de viktigste lover i økonomien hvis erkjennelse nettopp ville bevirke en omkalfatring av det tilvante – en omvendelse fra mammon – vil jeg nevne den av B. Dybwad Brochmann oppdagede lære at:Summen av markedsprisen er lik systemets kostende.

Og som pastor Bauge sier: Vi rettferdiggjøres ikke etter vår fortjeneste, men etter vår tjeneste".

Takk for avis! Fjellet er tett besatt av skiturister nå. Travelt. Hilsen til dere der fra meg her.

Hilsen Helene


Omstillingsutfordring

Thorbjørn Andersen

Statsminister Kjell Magne Bondevik kom med en del synspunkter omkring denne i Dagsavisen 29. januar. Artikkelen inneholdt problemstillinger som er høyaktuelle – ikke bare for fremtidens næringspolitikk – selv om det var denne statsministeren fokuserte på.

Selvsagt er fremtidens næringspolitikk viktig. Det er landets produksjon vi alle lever av – ikke destruktiv administrasjon. Men det er det siste som imidlertid er det virkelige problemet etter den årelange politikk som er blitt ført. Også her i landet.

Omstillingsutfordringen gjelder likevel langt fra bare vår næringspolitikk, men også på andre områder. For det er vel knapt på noe område man unngår innblanding fra lauget av politikere og byråkrater. Også andre maktkonstellasjoner forsurer tilværelsen for mange.

Utviklingen mot et slikt formyndersystem har imidlertid foregått så stille og rolig at betegnelsen "snikrevolusjon" er dekkende. Og innenfor det partipolitiske område er det fullstendig galt å ensidig legge skylden på de tradisjonelle sosialister med Arbeiderpartiet i spissen. "De andre" har ikke vært en tøddel bedre. Tvert imot. Her finner man også grunnen til den lenge omtalte politikerforakt og den stadig økende hjemmesitterandel ved valg.

Neste år er det valg igjen, men så langt har undertegnede til gode å se forslag til en fornuftig helhetsløsning. Det er sterkt beklagelig og lite tillitvekkende, og noe statsministeren burde ha gjort noe med.

Statsministeren har riktig nok selv engasjert seg, og oppfordret til en aksjon for et enklere Norge. At forenklinger er nødvendig, er det liten tvil om. Så hvorfor ikke ta "Tregreningsidéen" opp til debatt i full bredde? Tregreningsidéen kom dessverre ikke inn i Grunnloven, men en løsning basert på denne vil løse tidens problemer på en fornuftig måte. Kanskje spesielt når man kan se den polarisering som foregår omkring oss.

Foruten overgang fra Formynderstaten til ren Rettsstat vil i tillegg innføring av "Eksistenstrygd" til landets borgere tilsi at det enkelte menneske selv kan velge sin levemåte innenfor rettsstatens rammer. Kan det gjøres enklere, statsminister Bondevik? Eller andre politikere – har de noen vettuge synspunkter – eller råder en generell rådløshet blant landets såkalte Elite?

Ikke vet jeg om det var tilfeldig, men på samme side skrev generalsekretæren i Norsk presseforbund – Per Edgar Kokkvold – i sin artikkel avslutningsvis: "Demokratiet trenger en opplyst, aktiv og kritisk offentlighet".

Ingen tvil om det. Ordene bør i tillegg være en utfordring til andre journalister og redaktører om å slutte å gå på gummisåler. Videre forsøk på å tildekke det lite hyggelige som har foregått – er en dårlig løsning – og setter den såkalte frie presse i et heller mistenkelig lys.

 


Tenkt episode fra trettitallet

C. von Clinkenhofen

Pang…!Det skvatt i vinglasset og de ti venninnene da Eva slo hånden i bordet og skrek til partiledelsen: Nok er nok… Adolf … blir det ikke øyeblikkelig slutt på bokbrenningene og jødehetsen kan dere pakke sammen fillepikkene deres og forsvinne ut av våre liv…!

Hva ville skjedd? Elleve nakkeskudd … eller kunne en slik Lysistrateinspirert kvinneaksjon ha endret historiens gang og spart verden for ufattelige lidelser? For tyske menn er vel like redde for, og avhengige av kvinner som andre menn?

Ifølge Küche-Kinder-Kirche-devisen, livets viktigste felt, var vel kvinnene bak mennene og barna, som overalt ellers i verden, helt avgjørende for om Nazi-Tyskland og andre nasjoner kunne føre krig?

Meninger fra tenkende kvinner og menn etterlyses!

 


Vyer eller muldvarpsyn?

Svein O. Hauffen

Si meg hvilken vyer vi har, og jeg skal si deg hvem vi er. Mitt syn er at vyer også kan betraktes som helhetlig fremsynte fantasibilder eller forestillingsbilder, som toner frem ved grensefeltet mellom innsikt, intuisjon og visjon. – Denne karakteristikken kan sees som supplement til den leksikalske definisjon. Den lyder slik "Vyer, oversikt, oversyn over noe som helhet; utsikt, utsyn; i uttrykk som store vyer, store planer el. mål".

Det finnes mentale muldvarper som synes blind for alt, unntatt det materielle; og hvis livssyn synes å være diktert av næringsvettet alene. Med andre ord - som har sans bare for det sanselige, for det som kan måles, veies og selges. Eller med helt andre ord, av Mesteren selv: "Du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til".

Knut Hamsun skriver i "Sult" om en kvinne som "hadde pølse i blikket". Dette ble jeg minnet om ved den totale åndsforlatthet og kompakte materialisme – som ufrivillig avsløres ved nedenforstående bilde og bildeoverskrift. Fra "Ukeavisen FK".

 


Dødsstraff for "samståing"...!

Ove Nielsen

Ja, det må vel ha vært "samståing" og ikke samleie som foregikk da en gardsdreng på Lillehammer ble tatt for å ha sex med en ku.Begge ble dødsdømt og drengen henrettet, men kua greidde å rømme til skogs før eksekusjonen. Da den noen måneder senere returnerte var den så velfødd og fin, at den ble bennådet. Årstallet for tragedien nevnes i en tidlig utgave av Lillhehammer Tilskuer.

I sin grusomhet er beretningen interessant. Den vitner om Moselovens råskap og et forkvaklet syn på sex som noe urent. Den "besmittede" kua skal henrettes sammen med "besmitteren" drengen!

Det er i høy grad ønskelig at moderne psykologer og forskere griper tak i denne konkrete hendelsen og forklarer oss hvorfor gudsskapt seksualitet i religionenes bibler har status som noe urent og straffbart. Også i vår tid henrettes årlig i barbarkulturer mange tusentall mennesker som er blitt tatt for sex utenfor samfunnets rammeverk. – Hvorfor? Vennligst svar, psykologer!


Nei til spraybokser....!

Adam Freeman

Ja, stopp pøbelveldets terrormaling med spraybokser på bygninger og bussinteriører! Årlig for 20 millioner kroner hærverks-skader, bare på Bærum-bussene! En kulturskandale er det, som Kvinnefronten og Rødstrømpene med likestillingens omsorgssvikt pent får ta skylda for!Men Gud og husmora i søppelkassa er det åpenbart at barnehager og skoler ikke greier barneoppdragelsen, som burde innebære at ungene lærer at terror-maling på vakre byggverk er primitivt og motbydelig!

Som en begynnelse bør miljømyndighetene i Norden kunne enes om å gå ut med krav om forbud mot spraybokser. De kan avløses av de billige flaskepumper, som krever mer arbeid av hånden og derfor neppe er så attraktive for terror-malerne! Vis verden viljen og vegen … nordiske miljøministere!


Aggressiv jaktlyst

Svein O. Hauffen

Bør Jagland jages i vårt land?

Nei, Jagland er en hedersmann

med folkevett og parti-forstand.

 

Til syndebukk vil noen gjøre ham.

Og det er både synd og skam.

Spottere seg hånlig fryder

om man denne leder ikke freder.

 

Skyld bør søkes flere steder;

og ei pådyttes en enkelt leder.

Noen bør "grave i sitt eget bryst".

Og selvbeherske rå jaktlyst.


Korsfestelsen

(en fabel)

Dag Ove Johansen

Vi nådde den blå planeten etter mange dagsreiser. Sletten vi landet på, var omgitt av høye trær og vakre blomster. Vi skjulte romskipet bak de høye stammene og dekket det med slyngplanter og greiner fra de bladrike trærne. Da vi hadde forsikret oss om at skipet ikke ville bli funnet, gikk vi mot øst slik vi hadde fått beskjed om. Vi ble møtt av en stor menneskeskare like utenfor bymurene. Vi så på hverandre og fikk en hard klump i magen av frykt for hva som var i ferd med å skje.

Bzar grep meg i armen, og Kspar så på meg med engstelige øyne.

– Mkior, vi er kommet for sent!

Jeg ville ikke tro det og ble stående helt nummen i veikanten.

– Kom la oss følge dem, sa jeg endelig. – Vi må skynde oss!

Vi la på sprang langs veikanten og følte øynene fra menneskemengden brenne i ryggen. Vi nådde begynnelsen av folketoget og gispet av frykt.

Der gikk mannen med korset på ryggen, og blod fra sårene tornekronen hadde laget i pannen hans, rant nedover det bleke ansiktet og på de hvite klærne.

- Det må være en forklaring på dette, hvisket jeg til de to andre. Han vite hva han gjør!

Vi gikk mot mannen og forsøkte å få øyekontakt. Han stirret ned i bakken som tegn på underkastelse. Menneskehavet tordnet bak ham og spyttet ham i ansiktet. Da vi nådde Hodeskallen, ble han hurtig naglet til korset. Vi sto like under den døende mannen, og jeg sa til ham:

– Vi kom for sent!

Han vendte hodet mot meg.

– Er dere utsendingene?

– Ja, mester!

– Velsignet være dere blant Guds barn, sa han.

– Mester, hva skal vi si?

– Si at jeg har overgitt meg til dette folks Gud for at all deres skyldfølelse skal overlates meg slik at de kan fødes på nytt i ånd og sannhet!

Vi så på hverandre og forsto. Denne verdens Gud var egentlig manndraperen fra tidenes morgen. Nå korsfestet de igjen sannheten om seg selv og ga morderen fri. Vi betraktet mannen på korset lenge, og vi så hans lidelse, og vi betraktet menneskehetens sanne representant til døden som en kriminell!

Og vi stod der til den niende timen, og han ba om noe å drikke. Blikket hans var sløret, men han hadde øynene festet til mørket foran seg, og han anstrengte seg for å presse forklarelsens lys gjennom mørket og jage det bort. Men mørket tok ikke imot lyset.

– Hvis lyset i dere er mørke, hvor stort blir da ikke mørket! sa han og utåndet.

Vi forlot henrettelsesplassen. Korset tegnet en svart skygge ut over folkemengden.

Romskipet skjøt ut av den blå klodens atmosfære og styrtet seg ut i det evige mørke. Vi ventet der ute i over 200 år. Så vendte vi tilbake til det hellige land. Vi nådde Hodeskallen om ettermiddagen og fant den slik vi hadde forlatt den. Mørket lå fremdeles tungt og knugende over menneskesinnene. Verdens lys var fremdeles naglet til korset.

 

 

 

 


Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

http://home.sol.no/~bork/SAMFLIV.HTM.

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

http://members.xoom.com/kaalium/samstarten.htm

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!

 


Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside